Næring

Industri

Digitalisering og teknologiutviklingen kommer til å endre produksjonsformene, produksjonssteder, transport og handel på en måte som vi neppe tidligere har sett siden den industrielle revolusjonen.

SV vil satse på innovasjon for å skape en nytenkende og bærekraftig næringslivsutvikling som vil styrke landsdelens konkurranseevne på grunnlag av landsdelens egne ressurser og prioriteringer.

Globaliseringen slik vi kjenner den, har snudd og vi må forberede oss på en re-industrialisering og teknologisering. Vi må anse det som bra, da ett skifte i industri og produksjon er en forutsetning for velferdssamfunnets ve og vel.

Videre er det viktig å ta godt vare på mineralressursene og ikke utvinne de før det gjøres på en miljøvennlig måte. Videre må vi ta hensyn til miljøet og lokale forhold, som for eksempel reindrift og friluftsliv. Dette er en arbeidskrevende prosess som krever medvirkning fra aktuelle parter. Å ta hensyn til miljøet er arbeidskrevende og tar tid, hvilket gir arbeidsplasser over en lengre periode før ressursene er utvunnet.

Dersom vi skal stoppe klimaendringene må store deler av den oljen vi kjenner til bli liggende. Dersom det likevel skulle bli nye felt skal olje og gass ilandføres for å skape arbeidsplasser og regionale ringvirkninger.

Finnmark SV vil:

at lokale naturressurser og energi skal benyttes til industriutvikling framfor at Finnmark skal være en råvareleverandør.
at mineralressurser som hentes ut, kommer lokalsamfunnene til gode.
ikke åpne for ytterligere leting etter olje og gass utenfor Finnmark.

Fiskeri

SV mener sjømatressursene tilhører folket og skal være grunnlag for bosetting, ringvirkninger og sysselsetting langs kysten.

Den økende arealkonflikten mellom små og store fartøyer på flere fiskefelt kan løses ved å flytte deler av den intensive fangstingen lenger ut. Det vil også begrense den meget harde bruk av bunnfaunaen og beskatning av flere fiskearter som har lokal tilhørighet.

Store fartøy som har fått lov å delta i kystfiskegruppen og kan drifte døgnkontinuerlig i mye dårligere vær enn den kystnære flåten, skaper utfordringer for kystsamfunn hvor den tradisjonelle kystflåten har sitt tilhold. Den lokale og mindre landindustrien utfordres også ved at store enkeltlandinger opptar stor kapasitet i den begrensete landindustrien.

Fiskeriavtaler med Russland fra 1975-76, hvor nasjonene tillates å fiske i hverandres soner, skal gjelde videre. Dette sikrer en mer bærekraftig høsting ved at russiske fiskefartøy fisker i norsk sone hvor fisken er større, samt at ressursuttaket av fisk i Barentshavet holdes

Finnmark SV vil:

ikke tillate videre struktureringen som gir færre fartøy, færre bedrifter og færre ansatte.
jobbe for hjemfall av torsketrålkvotene i pliktsystemet til kystsamfunnene.
utvikle fiskerinæringen ved å satse på bedre transportmuligheter med bedre veier som nattbrøytes, samt høyere aksellast.
utarbeide en strategi for sjørettet infrastruktur, havner, kaier, lagringsarealer og transport sammen med fiskerinæringen og lokalpolitikere.
at opplæringsfartøy og skoler blir en del av forskning og overvåkning av fiskebestander.
at den intensive fangstingen i enkelte fiskerier, som blant annet i hyse og torskefisket med de største kystfiske fartøyene, må flyttes lengre ut.
at de store fiskefartøyene som har fått lov å delta i kystfiske gruppen må pålegges å fiske utenfor fjordlinjen, grunnlinjen og 4. nautiske mil, i enkelte områder, deler av året
at kapasiteten i landindustrien må bygges opp.
at samfiskeordningen, hvor to enmanns sjarkeiere slår seg sammen i fiske på ett fartøy, må fortsette.
At Dispensasjonsadgangen fra fjordlinjene må strammes inn.
at «Nybyggsordningen», hvor full strukturerte fiskefartøy kan fiske ekstra hvitfiskkvoter, opphører.
at Norges bytteforhold av fisk med EU og tredjeland, endres slik at kvoter som byttes bort skal tas fra de fartøygrupper som får fordel av slike kvoter.
at ressursuttaket i turistfisket skal begrenses for å unngå konflikt med ordinært fiskeri og for å minske fiskepresset på lokale bestander. Utførselskvoter for 2022, med 18 kg fisk pr turist, må reduseres til nivå med sammenlignbare nasjoner.
sørge for at de sjøsamiske fiskeritradisjonene får gode vilkår for videre drift og videreføring, da dette er en viktig del av kystfiskets historie i nord.
ha gode erstatninger til det analoge kommunikasjonsnettet og kystradioen.

Havbruksnæringen

Det er uaktuelt for SV å være med på å gi tilgang til flere lokaliteter eller tildele nye konsesjoner før lus- og rømningsproblematikken er løst. Finnmark SV ønsker ikke videre utvikling i oppdrett utover laks, så som torsk, kveite og breiflabb. Dette med årsak i de store miljømessige utfordringer og beslag av fiskefelt som dagens rødfiskoppdrett forårsaker. I dag truer forurensning fra oppdrettsanlegg fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene.

Vertskommunene skal ha igjen for avsetting av areal. SV krever derfor at næringen skal bidra i langt større grad økonomisk til samfunnene rundt anleggene, enten i form av økte skatter eller øke andre former for avgifter som produksjonsavgift.

Innsamling av slam kan gi stor energiproduksjon. Oppdrett av alger til fôr har betydelig potensiale. SV mener oppdrettsnæringa kan ha potensiale, men da i en sirkulær økonomi der forurensingsproblema er løst.

Finnmark SV vil:

kreve at oppdrettsnæringa blir utslippsfri.
stille strengere miljøkrav, beskytte villaksen og redusere andelen importert fôr.
at anlegg i nasjonale laksefjorder må avvikles.
at lokale myndigheter skal kunne stille strengere krav til maksimal tillatt biomasse (MTB) og miljøtiltak enn det som følger av de nasjonale minstestandardene.
krever at det skal stilles strengere krav til lokalisering av oppdrettsanlegg.

Landbruk

Landbruket i Finnmark har veldig ulike forutsetninger sammenlignet med landbruket andre steder i landet. Finnmarksbøndene faller ofte utenfor nasjonale ordninger for å stimulere til drift og produksjon.

Landbruket må være tilpasset det arktiske miljøet vi bor i, og både tilskudd og utdanning må være tilpasset vårt miljø.

Vi må stoppe den sentraliserende landbrukspolitikken, og reversere de negative følgene av den. De naturgitte fordelene vi har rundt om i landet må utnyttes bedre.

Å utnytte det lokale ressursgrunnlaget i jord, skog og utmark best mulig ut fra hensynet til miljø, økologi og langsiktig ressursforvaltning, er en forutsetning for et desentralisert bosettingsmønster.

SV vil ha et bærekraftig landbruk, bygget på økologiske prinsipper. Vi vil ha bedre jordvern og jordbearbeiding.

Finnmark SV vil:

sikre levedyktighet for beitenæringen med sau, geit og reindrift kombinert med et eksistensgrunnlag for rovdyrbestanden.
ha målretta virkemidler for bedre beitebruk.
holde den dyrkbare jorda i hevd og stimulere til lokal matproduksjon og økt sjølforsyning.
sikre en god inntektsutvikling innen landbruk.

Reindrift

Å bevare og styrke samiske tradisjonsnæringer er avgjørende for at samisk kultur og samfunn skal overleve. Tap av areal er en trussel for reindrifta, mens tap av fiskerettigheter og strukturendringer i fiskeflåten har fratatt mange samer langs kysten muligheten til å velge fiske som levevei. Derfor må vi styrke grunnlaget for tradisjonsnæringer, anerkjenne urfolks kunnskap om naturen i sine nærområder. Det er avgjørende for samenes fremtid at samiske organer får mer innflytelse og kapasitet til å jobbe med viktige saker for det samiske og norske samfunnet, og at samisk selvbestemmelse styrkes.

Prinsippet om urfolks frie, forhåndsinformerte samtykke, utgår fra FNs urfolkserklæring. At Norge har signert denne, forplikter oss til å følge opp både internasjonalt og i Norges del av Sápmi. Det innebærer at rettighetshavere må sikres full informasjon om inngrep som kan påvirke dem og retten til å gi sitt samtykke før disse kan iverksettes. Det skal ikke være urfolk som betaler prisen for den skaden statene og bedriftene til jordas rikere og mektigere folkeslag har gjort med kloden.

Finnmark SV vil:

sikre sterkere vern mot arealinngrep i samiske områder.
at det grønne skiftet gjennomføres på en måte som sikrer urfolks rettigheter og muligheter til å videreutvikle sin kultur på egne premisser.

Reiselivet

Vi ser en utvikling hvor større aktører utenfra på den ene siden er drivere i utviklingen av tilstrømningen av turister i nord, mens det på den andre siden legges minst mulig igjen i landsdelen.

Finnmark SV vil:

stimulere til utvikling av lokale reiselivsprodukter og aktører og jobbe for en felles markedsføring av disse.
at reiselivet skal være bærekraftig og lokalt tilpasset slik at naturen ikke brukes opp, men heller forsøke å legge til rette for økt bærekraftig friluftsliv, for både lokalbefolkningen og tilreisende.
at kommunene får rett til å kreve inn turistskatt for å kunne finansiere kostnader som oppstår på grunn av økt turisme.